toralv

Tap av ære kan gi plikt til å drepe, slik tenkte ikke bare høvdinger i norrøn tid, slik tenker også familiefedre idag. I Islendingesagaen, som ble nedskrevet på 1200-tallet, finner vi Sagaen om Ravnkjell Frøysgode, en høvding som til ære for guden Frøy lovet at den som red på hans hest Frøyfakse uten hans tillatelse skulle han ta livet av. I vår tid har vi eksempler på at fedre kan drepe for å gjenopprette familiens ære. Shabana Rehman tar opp emnet i teksten Et menneskesyn som dreper som kom ut med artikkelsammlingen Nå i 2002. Hun skriver om drapet på den 26 år gamle Fadime, som ble skutt av sin egen far for å ha elsket en svensk mann. Ære er for disse mennene ikke bare personlig aktelse, anseelse og omdømme, deres ære avhenger også av hva andre foretar seg.

I tusenvis av år har vi hatt med oss en kultur der følelsen av vanære kan føre til mord. I norrøn tid var et menneskeliv ikke mye verdt når det gjaldt å ivareta ættens eller høvdingens ære og det ble ansett for ærefullt å utføre såkalt blodhevn. Høvdingen Ravnkjell og denne familiefaren begikk i egne øyne en aktverdig handling og så på det som en nødvendighet å drepe for å ivareta æren.

I verdisynet til mange tradisjonelle patriarkalske klansamfunn avhenger mannens ære også av hvordan de kvinnelige familiemedlemmene oppfører seg. Familiens ære sitter mellom bena til kvinnene, slik noen uttrykker det. Mennene er satt til å vokte jomfrueligheten til datter eller søster til jenta gifter seg, ofte i et arrangert ekteskap. Mislykkes de i denne oppgaven må de ta livet til kvinnen som krenket familiens ære, ikke for å straffe henne men for å fjerne skampletten eller urenheten fra familien. Derfor vil menn i et miljø som har et utdatert syn på ære, oppleve det som sin plikt å drepe for å gjenopprette familiens og slektens ære. Æresdrap baserer seg på en ideologi der kvinnens jomfruelighet er familiens eiendom.

Rehman mener mannssjåvinisme er en av årsakene til æresdrap og har nok rett i at et samfunn som er preget av ubalanse mellom kjønnene, vil ikke gi kvinnene de rettigheter som tilstår dem. Menn som er emosjonelt umodne kan ha en oppfatning om at konflikter kun trenger handling, ikke analyse eller drøfting. Også påvirket av tradisjonelle mannsidealer, som forteller dem at en ordentlig mann er handlekraftig og konsekvent, fratar de ikke bare seg selv men også andre muligheten for å komme til en løsning av uoverensstemmelser ved å snakke om dem. Høvdingen Ravnkjell hadde gjerne skånet livet til den unge sauegjeteren som i en knipe red hesten Frøyfakse, men følte seg bundet til løfte han ga til Frøy. Her ble det bare tid for en kort ordutveksling før Ravnkjell steg av hesten sin og kløvde sauegjeteren i to.

Uroen disse mennene føler ved små eller store krenkelser, fremkaller destruktive følelser som hat, forakt eller egoisme. De evner ikke eller ønsker ikke aktivt å spørre seg hvorfor noe føltes så krenkende for på den måten å komme til en mer human forståelse av seg selv og sin moral. Feighet gjør at mennene vender seg mot sitt eget barn istedenfor det systemet som krever av deg å begå mord, skriver Rehman og tillegger mennene dermed også en egenskap som ikke er så ærefullt.

Selv om menn som regel er gjerningsperson ved æresdrap, er miljøet og familien rundt ofte medskyldig. Også søstre, koner og mødre som føler den tradisjonelle æreskodeksen som eksistensielt viktig, vil støtte mord begått på «urene» familiemedlemmer. I et samfunn der mord kreves for å opprettholde en restriktiv seksualmoral, vil også noen kvinner oppleve det som et nødvendig onde å miste søster, datter eller barnebarn for samfunnets beste.

Rehman mener at i tillegg til mannsjåvinisme og ukultur, er religion en kilde til en slik mentalitet. Men ikke bare religiøse menn begår æresdrap, og i hvertfall ikke bare muslimske menn. Vi ser drap på kvinner og barn utført av sekulære og etnisk norske familiefedre, drap som ofte henger sammen med farens frykt for å miste ansikt ved samlivsbrudd – angst for tap av ære. Og for å unngå enda større vanære, begår etnisk norske menn som regel selvmord etter selv å ha gjort noe som samfunnet sterkt fordømmer. Menn fra miljøer der drap på ulydige kvinner er akseptert vil ofte ikke føle noen skam for ugjerningen.

De eldste lovene som legitimerer æresdrap stammer fra det assyriske rike. Også det antikke Babylon tillot menn å drepe sine utro koner. På samme måte ga det gamle Rom «pater familias» eller familiens eldste rett til å drepe en utro hustru eller en ugift men seksuell aktiv datter. Dette menneskesynet har selvsagt hatt innflytelse på Islam, som deretter har blitt misbrukt som forklaringsmodell for å legitimere æresdrap. Kilden er derfor ikke religion, men et nedverdigende menneskesyn.

Mange menn har vanskelig for å gi slipp når de frykter tap av påvirkningsområde og de som da dreper, fortjener ikke ros og heder for sine handlinger, de fortjener å bli opplyst om seg selv og sin funksjon i samfunnet, der dette er mulig.

Ære blir for disse mennene ikke noe som kun gjelder deres eget liv. De krever lydighet og underkastelse fra kvinner og barn. Eller fra en medarbeider som gjeter sauer, slik Ravnkjell krevde det. Selvbilde er hos disse drapsmennene knyttet til hva andre gjør, andre mennesker som burde vært frie og gjøre det dem selv vil. Og ved å drepe kompromitterer de seg selv ved å vise sin svakhet, sin manglende evne til å la en annen person leve sitt liv etter egen vilje. En grunnleggende misforståelse om mannens posisjon i familien og samfunnet, et nedverdigende syn på andre enn seg selv og en uheldig oppfatning om betydningen av ære fører til at disse mennene tar liv.

Toralv Berge 27. oktober 2009

Kilder:

Sagaen om Ravnkjell Frøysgode (utdrag), Signatur 3 tekstsammling (side 11-13), Det Norske Samlaget 2002

Et menneskesyn som dreper, Shabana Rehman i artikkelsammlingen Nå, Cappelen 2002

Dreper for å redde ære, Katrine Ree Holmøy i Klassekampen, 19. desember 2005

Familiens ære sitter mellom beina mine, Astrid Meland i Dagbladet, 29. oktober 2007

Store Norske Leksikon, http://www.snl.no (Begreper: Ære, Æresdrap)

Wikipedia, http://de.wikipedia.org/wiki/Ehrenmord