Smiths venner har mange medlemmer og kanskje det finnes like mange oppfatninger om hva Smiths venner er. Også jeg har en oppfatning om dem og skal skrive litt om Smiths venner, og dermed kanskje nyansere tidligere utsagn. Jeg vokste opp i menigheten og tilbrakte omtrent 16 år der før jeg forlot den, men har idag fortsatt kontakt til familie innenfor Smiths venner.
Jeg husker jeg vokste opp med et ønske om å være vanlig, ikke å tilhøre menigheten liksom. Det vel fordi jeg så at vi som barn fra menigheten sto utenfor samfunnet og hadde det langt fra så gøy som alle de andre vanlige barna som ikke tilhørte Smiths venner. Samtidig fikk vi fortalt at vi var de utvalgte, vi var de priviligerte som var utvalgt til å være i menigheten. Aktiviteter som ble betraktet som syndig, som å høre på popmusikk eller se på tv, måtte vi rett og slett gjøre hemmelig for å unngå umiddelbare konsekvenser fra våre foresatte. Konsekvensene av å synde visste vi gått hva var, nemlig evig fortapelse. Men det fantes jo tilgivelse, og vi kunne alltid omvende oss, det var reddende tanker jeg hadde som barn. Men ut av menigheten det ville jeg. Og ikke lite tid brukte jeg som barn på å tenke på hvordan det vel best kan gjøres. Alltid med den baktanken om at jeg ville forlate menigheten for så å vende tilbake igjen etter noen år. Jeg ville jo ikke bli fortapt i all evighet og ende i helvete med satan. Som 10-åring gikk jeg til en telefonkiosk i nærheten for å snakke med storebror, som bodde noen kilometer unna og hadde klart å komme seg ut, om hvordan jeg burde gå frem for å komme meg ut hjemmefra og dermed også menigheten. Han rådet meg og ta kontakt med barnevernet og fortelle dem hvordan jeg hadde det hjemme. Helst burde jeg lage noen blåmerker på rompa og vise det til dem. Jeg turde ikke det, men det var vel uansett godt og snakke med noen som forsto meg.
Som tenåring ble jeg en ivrig ung gutt som var en begeistret tilhenger av budskapet til Smiths venner. Hvis jeg bare “led i kjødet, så kunne jeg bli ferdig med synden”. Spennende greier det der, det med å kunne renske sin natur for det som blir betraktet som syndig begjær. Jeg sluttet å omgåes klassekamerater og andre venner som ikke tilhørte Smiths venner. Og ser man bort fra alt som ikke var gøy i menigheten så hadde vi det kjempegøy. Vi spilte fotball, gikk på overnattingsturer i skogen og tilbrakte mange sene kvelder med intensive samtaler om det vi annså for å være oppbyggelig. Og vi reiste mange andre steder for å møte likesinnede. Men tvilen var alltid der, tvilen om Smiths venner virkelig snakket sant når de hevdet at de er de eneste som har funnet den sanne sannheten. At det var Johan Oscar Smith som for 100 år siden fikk en åpenbaring om å være ansatt av Gud selv til å spre det sanne budskap. Men å tvile i seg selv blir betraktet som syndig og må erstattes med tro.
Det er en vits som sirkulerer i noen religiøse miljøer her i Norge: “Per kommer til himmelen og får en liten omvisning; Her finner du pinsevennene, og her er Jehovas vitner og hysj, der borte i hjørnet er Smiths venner, de tror de er aleine her”. Smiths venner ser på den religiøse verden utenfor dem selv som selve skjøgen. De snakker om Gud men lever i synd, vil Smiths venner hevde. Naturligvis har også andre religiøse menigheter en oppgave, nemlig å bringe folk nærmere Gud men for å få den fulle og hele frelse må man tro på Smiths venners budskap. Som i all hovedsak skiller seg fra andre trosmenigheter med en teori om at Jesus skal ha vært et menneske som oss, han skal ha hatt en syndig natur slik vi mennesker har den ifølge Smith og hans venner. Menigheten isolerer seg ikke bare fra omverdenen men distanserer seg også fra andre kristne.
Mye av oppmerksomheten i menigheten er rettet mot barn og ungdom. De får tidlig tilbud om en rekke spennende aktiviteter ikke helt ulik den kirkelige speiderbevegelsen. Også opplæring i Smiths venners tro og lære er en del av barne- og ungdomsarbeide. Så det bør ikke være vanskelig for en 7-åring i Smiths venner å fordømme lærerinnens livsstil når han hører at hun er skilt og bor sammen med en ny mann. Det er litt av to verdener som møtes når unge i Smiths venner møter skolen og samfunnet utenfor. Det hadde derfor vært utrolig synd om menigheten isolerer seg ytterligere ved å starte egne skoler.
Det er mange som vil kalle Smiths venner en obskur sekt. Ordet sekt brukes idag stortsett for å beskrive en gruppering negativt, ordet er negativt ladet. Ofte brukes det av troende som kritiserer en menighet de tilhørte tidligere. Så om Smiths venner er en sekt kommer an på hvem du spør. Men det som ofte forståes som en sekt eller en gruppe med sekteriske trekk, at det er en autoritær lederstil, at medlemmer er overbevist om å være spesiellt utvalgt, at de ikke-troende går fortapt og at man isolerer seg fra omverdenen, alt dette passer til Smiths venner. Menigheten lukker seg for all kritikk og forakter det de kaller den verdslige fornuft. Det er utrolig synd.
Les også:
Smiths venner trenger opplæring
Smiths venner har i flere år forsøkt å kunne starte en egen skole, men har idag igjen fått avslag fra Utdanningsdepartementet. “Skolen kan ikke regulere elevenes fritid, slår myndighetene fast og konkluderer med at skolen ikke vil tilfredsstille de minstekravene som følger av privatskoleloven” skriver Dagsavisen idag (Smiths venner får skole-nei : Dagsavisen…
Smiths venner er også mennesker“Gud har gitt meg makt til å avgjøre stridigheter, la den få rett som har rett … og til å løse alle vanskeligheter osv. Ingen har ansatt meg i denne gjerningen, uten Gud selv.” Dette sitatet fra grunnleggeren til Smiths venner, Johan Oscar Smith, står på omslaget til en spennende bok jeg leste. Boken heter “Ansatt av Gud” og ble skrevet av Johan Velte…
Smiths venner og kommunikasjonJeg kom over en interessant artikkel som et tidligere medlem av Smiths venner har skrevet. Der kan man lese korrespondansen mellom styreleder for Smiths venner, Sigurd J. Bratlie og redaktøren av dette nettstedet. Redaktøren har vist tatt opp et tema Bratlie ikke virker helt komfortabel med. Jeg oppfatter Bratlies skriverier her som svært aggressiv og usaklig. Han klarer ikke…
Loading ...
Veldig morsomt å juge da.. eller? De som leser dette får jo feil inntrykk.
Mulig du kom fra en streng familie, og at det var foreldrene dine som gjorde så du fikk en dårlig inntrykk..
Til jente 19: Sitat fra ditt innlegg: …”hatt en vekkelse, der all loviskhet og løgnaktige mennesker forsvant.. Noen gode mennesker også visstnok, men sånn er det alltid -noen kommer, noen går.” Her kan vi vel slå fast at du for første gang dømmer “etter bokens omslag”. Å si at noen du ikke kjenner er løgnaktig er vel en nokså drøy påstand. Forøvrig noe merkelig at du nevner “broderskapet” i innlegget ditt - trodde ikke det var noen utenfor DKM som benyttet seg av dette ordet… Er også grunnleggende uenig i det du sier om at ingen som ikke har “vært midt i broderskapet” kan uttale seg om menigheten. Alle har rett til å si sin mening!
Jeg mener helt personlig at ingen, som ikke har vært midt inne i broderskapet og opplevd menigheten helt frem til den dag i dag, kan skrive noe om den menigheten. Er selv ikke medlem, og har ikke kjent noen som er eller har vært det heller, men menigheter, sekter og samlinger av mennesker er veldig lett å mistforstå. Feilbedømme altså! Det høres ut som om du ikke har vært der i det siste, ut ifra andres komentarer her. Noen har kanskje hatt en litt uvanlig oppvekst, og ikke fått vært med på ting som “alle andre” har gjort, men det betyr ikke at disse foreldrene er de eneste! Mange barn lever med fattige foreldre, som kanskje er for stolte til å søke hjelp fra de nærmeste. Disse barna har sikkert heller ikke fått vært med på like mange ting som de i klassen.. Jeg tror på ingen måte at du juger om oppveksten eller hvordan denne menigheten var, men som jeg har lest litt om, har jeg fått den oppfatning av at de har forandret seg stort! De ligger nokså godt an når det gjelder web; http://www.brunstad.org , http://www.brunstadinfo.no.. Synes det ser ut som om de er flinke til å bruke ny teknologi i arbeidet deres, og at de åpner opp for hvem som helst! Jeg har aldri dømt etter bokens omslag, eller det første jeg leser, men syns det hørtes ut som om du er en av få som har hatt en negativ opplevelse av den menigheten. Det gjelder å gå på med åpent sinn mot det man kanskje interesserer seg for.. Jeg tror ikke Smiths Venner – altså DKM mener at de er de eneste som er utvalgte, de eneste som går den rette vei, og de eneste som har den rette forkynnelsen! Som alle andre menigheter, foreninger og grupper, mener de nok at de har et av de “beste tilbudene på markedet”. Man kan alltids snu og vende på ting, slik at man får det frem så negativt som mulig, eller omvendt. Jeg ville vært glad hvis mine foreldre hadde satt klarere grenser for meg i 14-15års alderen. Jeg gjorde mye galt, som jeg kunne blitt spart for, om jeg hadde hatt litt strengere foreldre. Jeg var ute og drakk hver helg, som alle andre, men tenkte ofte på hvor kjipt det livet ble i lengden. Jeg er nå snart 19, og har lagt sånt dritt bak meg. Utdannelse og fremtiden ligger foran meg, og kanskje også en omvendelse til en menighet som dette, hvem vet?
Leste noe om at denne menigheten hadde for noen år siden hatt en vekkelse, der all loviskhet og løgnaktige mennesker forsvant.. Noen gode mennesker også visstnok, men sånn er det alltid -noen kommer, noen går.. Kanskje gå å snakke med noen gamle venner fra menigheten, og høre hvordan det er den dag i dag? Slik at du kanskje kan forandre ditt negative syn på “sekten”, og kanskje slutte å tenke på “stakkars deg som hadde en forferdelig barndom”.. (slik som INGEN andre har hatt før og etter deg?) Beklager sarkasmen
Hilsen en åpent sinnet ung pike, som ikke liker at folk skriver negativt om grupper, samlinger eller menigheter!
Skriv gjerne en mail, om du mener jeg har forstått det feil..
Hei!
Bra artikkel og flott du kom deg ut. Var selv en del av Smiths Venner til jeg gikk ut tidligere i år (2009). Avsnitt 3 stemmer veldig godt med slik jeg hadde det!
Ser på Smiths Venner som en hau med brødhuer..
Hilsen lykkelig Ateist
Hei
Jeg er selv med i menigheten, og er lykkelig der. Jeg skal ikek si at alt er helt fantastisk, for jeg tviler ofte på meg selv om jeg faktisk klarer dette, men så ser jeg på folk rundt meg som er så lykkelige fordi de har tatt i mot dette gledens budskap. Jeg er enig i at det kan høres ut som en sekt, men ifølge mitt vett er en sekt en lukket emnighet som bare slipper inn visse folk osv, mens vi sier at alle som vil kan være med.
Før var det som du skriver, ikke lov med TV, jenter skulle gå i skjørt osv, men det er ikke slik nå. Det er ikke fordi vi er i opprør mot våre egne lover, men fordi vi fant ut at dette var ytre ting, og det er i det indre vi mener at vi skal holde oss rene.
At vi ikke har det gøy, blir hlt feil å si, OK vi går ikek og fester og drikker hver helg bare for å bli fulle, men vi har det gøy på andre og tør jeg si, mer meningsfulel måter. Ikke alt er så ekstremt oppbyggelig og salig, men det er i hvertfall ikek med på å gjøre det vanskeligere. Jeg er bare en jente på 14 år, og viss jeg sier noe feil, ikek la det gå ut over deres syn på menigheten, men jeg er lykkelig, har fantastiske venenr som jeg ikek ville fått om jeg ikek var med, og tror at dette er noe som kan hjelpe hvem som heldst til å finne en dypere mening med livet. For, tror du virkelig at det bare plutselig kom et smell og så levde det masse dyr som ble til mennesker osv? (Jeg mener IKKE å rakke ned på noe elelr noen, jeg bare spør…) Må det ikke ha vært noe kraftig og mektig som satte igang alt dette? Og tror du at vi er her på jorda for å gå på skole, jobe og så dø? Eller hva mener du om hva som skjer etter døden? (Igjen, jeg mener IKKE å være frekk, er bare nysgjerrig på hva du liksom… tror på eller tenker om livet…)
Viss du gidder å svare på dette, gidder du skrive på bloggen min? Vet ikke om jeg kommer til å huske å gå innom hit igjen…
Men du skriver bra, det skal du ha:) er bare ikke helt enig i det du skriver…
Hei, jeg fant tilfeldigvis siden din via facbook.
Jeg er fra Norge og har vært i menigheten frem til jeg var ca 18. Jeg har ikke lest nok på bloggen din til å kommentere direkte, men håper du har et godt liv. Jeg selv har et godt liv utefor menigheten og har lite behov for å skrive eller mene så mye om dem, men slik er vi jo alle forskjellige.
Og du, jeg lurer på om vi kanskje er i slekt? Tror din mor var kusine av min
(send gjerne mail:)
Mvh Katrine
Artig å se at noen fremdeles kommenterer alt vanviddet som skjer i Smiths venner. De burde vært fulgt opp i enda større grad, og særlig mht til den sammenblandingen mellom religion og økonomi som har vært de siste årene. Hele opplegget stinker, og skulle gjerne fått de ansvarlige fram i lyset og fått vurdert om det de holder på med er innenfor lover og regler.
Jeg har også levd mange år i Smiths Venner, utenfor Norge, men har efter mange års kamp lyckats att komma ut därifrån. Det var bra som du skrev. Det finns jo mange som lever ett lyckligt liv i Smiths venner, og det respekterer jeg. Men selv var jeg icke så lyckelig og vet mange andre også som har haft problemer där. Jeg syns att det är helt klart att Smiths Venner är en sekt.
http://www.brunstad.org
Der står det hvordan det VIRKELIG er i menigheten.